Smells like i-land

Jeg liker Ryes. De har flamingoer, gamle kaffekopper og gratis påfyll.


Denne sjøhesten har jeg sett flere steder på løkka, og alltid på oppfinnsomme steder. Denne er på dass-døra på Bistro Brocante.


«Har du den appen, eller?» Folk med iphone, ass.


Pussy wagon!




Etter å ha bodd nesten tre år i Oslo fikk jeg endelig somla meg til Munch-museet. Jeg tror jeg ble kurert for Munch da jeg studerte kunsthistorie, men det var gøy å se utstillingen. Jeg syns ikke de skal flytte museet fra Tøyen, ELENDIG byplanlegging! Hører dere, Oslo kommune!


Kate Moss slapper av i Operapassasjen.



Her ville jeg klippet meg hvis jeg var mann. Dersom jeg var en mann med hår, såklart. Igår så jeg ei jente med crewcut, og det var ikke så fint. Jeg er visst konvensjonell sånn.

Smells like stuff

Det var en forfatter som overtok den gamle sykkelen min da jeg kjøpte en annen gammel sykkel. Jeg bidrar i norsk litteraturhistorie.


Man kan aldri få nok kitsch. Men noen hagenisse har jeg enda ikke fått tak i.


Tulipanan stend i vasa, sei ikkje mange orda! (Om du vil ha fleire dikt i utval på nynursk, skriv eg på uppdrag.)




Frøken S og frøken H har fint, blondt hår.


Hvis noen trenger en schæfer, sitter denne foran Gamlebyen kirke, helt alene.



På kino med M og C. Vi så Mary & Max.
Fra wikipedia: «The film deals with several dark themes including neglect, suicide, depression and anxiety. Overtones of humour are frequent»
Jeg lo masse.

Solli Plass- en studie

Jeg vil gå så langt som å si at Solli Plass er Oslos ukoseligste sted.


Det gjemmer seg noen bak den døra der. Eller noe.


Her går Frognerfruene ut og inn hele dagen og gud vet hva de holder på med. Det er neonlys og trance i gangen.


Her har jeg hatt en av mine verste kaféopplevelser, jeg tuller ikke.




Her, i huset med rustent tak, fins et utested jeg vil anbefale. Neida.


Jeg studerer. Når man er student på Solli plass, har foreleseren nymotens teknologi. Det vil si overhead, og han har tegnet Solliplass-monsteret.


Både trikkeskinnene og trærne (de som er igjen), er dekket med tre, sjukt eller hva!


En gammel offerstein.






Jeg studerer journalistikk. Illegalt, såklart.


Foran biblioteket er det en urne. Til aske.

Memento Mori

«Så hva er det med hodeskalle? Hakke peil. Den er like udødelig som svart/hvite striper og polkadotter, godtepose på kino, six-pack med øl, tur til stranda og fleskepannekaker.»
Det skrev jeg for 5 år siden, og det står jeg inne for enda. Det er et uuttømmelig tema.

De to første bildene er fra fanzinen Crap Hound og er fra 1998, utgaven som har bilder av 666 skjeletter, sakser og telefoner(!). Kanskje det går an å få tak i den enda, aner ikke. Det var et svare strev å bestille den fra USA. Etter det har omtrent alt jeg har kjøpt på nettet vært bomkjøp.

Bilde nr 3, tresnittet av Holbein med det trommende skjelett er så fint. Det er fra 1524. Jeg fant først bildet (uten mannen og dama) i Crap Hound. Jeg har brukt det i design senere og kommer sikkert til å bruke det på en eller annen måte igjen.

http://boingboing.net/2005/07/24/crap-hound-seminal-c.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Memento_mori

Og ja, jeg glemte å få med at hodeskalletapetet er fra kafé 22 i Reykjavik, jeg tok bildet en kveld det var filmklubb der. I 2005 altså. Fin tapet.